nærbilde av Norges Lover
BRIKKE TIL BESVÆR: I norske rettssaler brukes passeringsdata fra bombrikker i biler som fellende bevis. Men dataene er ikke til å stole på. Foto: Berit Roald, NTB / scanpix
Menn med bombrikker foran to biler
BYTTET BRIKKER: I en uke byttet journalist Geir Røed (t.v.) og fotograf Geir Olsen bompengebrikke, slik at det så ut som at Røeds HT-registrerte bil var på Sørlandet, og Olsens EV-registrerte bil var på Østlandet. I virkeligheten var det motsatt. Her møtes de for å bytte brikke igjen – i Oslo. Foto: Geir Olsen
Bombrikkene brukes som bevis i straffesaker:

Bompasseringer kan gi feilaktig alibi

Passeringsdata fra bomstasjoner brukes ofte som bevis i straffesaker. Motor har gjort undersøkelser som viser at dataene er svært enkle å manipulere. Vegmyndighetene kjenner svakhetene i systemet, men har ikke varslet om problemene.

Del denne artikkelen

DETTE ER SAKEN: Motor avdekker mangler i bompengesystemet.

Tilsynelatende er alt i orden: På bompasseringoversikten står det at den HT-registrerte bilen har vært på Sørlandet.

Men i virkeligheten sto den i en garasje på Innlandet, 50 mil unna.

I mange kriminalsaker bruker politiet passeringsdata fra bomstasjoner som bevis. Men hvem som helst kan svært enkelt bytte bompengebrikke med hverandre og dermed skaffe seg et feilaktig, men likevel troverdig alibi. 

Les også: Derfor har vi brutt reglene

Motor har gått gjennom dommer fra de siste 10 årene fra Høyesterett og landets seks lagmannsretter. I ca. 30 dommer er bompasseringer brukt som bevis. Dette er bevis som godtas av dommerne.

«Avgjørende vekt»

Da en 32 år gammel mann ble dømt til åtte års fengsel for narkotikakriminalitet i Agder lagmannsrett i desember i fjor, var bompasseringer blant de sentrale bevisene.

– Lagmannsretten har lagt avgjørende vekt på opplysninger fra politiets spaning, kommunikasjonskontroll, bompasseringer, fergebilletter, GPS-sporinger med mer, slik dette ble presentert av politiet, skriver lagmannsretten i sin dom.

Motor har ikke funnet tall på hvor mange ganger passeringsdata er brukt som bevis i tingretten – som er rettsinstansen med den klart største mengden saker.

Bompengebrikker foran bomstasjonKAN FLYTTES: Bompengebrikkene kan enkelt flyttes mellom biler, slik at man har dokumentasjon på at man er et helt annet sted i landet. Foto: Geir Olsen

Troverdig alibi

Sist uke skrev Motor hvordan man kan bruke bompengebrikke for elbil i en fossilbil og slippe unna med vesentlig lavere bompenger.

Men svakhetene ved dagens bombrikkeløsning har langt mer omfattende konsekvenser:

Bombrikkeløsningen kan enkelt brukes for å skaffe seg alibi for kriminelle og andre som trenger bevis for at de ikke har vært på et bestemt sted til et bestemt klokkeslett, men i stedet tilsynelatende har passert en bomstasjon et helt annet sted i landet.

Dette gjøres rett og slett ved å bytte bompengebrikke med en annen person som også har bompengebrikke.

Siden bomstasjonene i de aller fleste tilfellene, i ca. 90 prosent av passeringene, registrerer brikken ved passering, vil det se ut som om det er en helt annen bil enn bilen som kjører som passerer.

Tall både fra bompengeselskapene og Motors erfaringer viser at i ca. 10 prosent av passeringene greier ikke bomstasjonen å registrere brikken. Dette skjer blant annet ved snøfall. Da faktureres eieren av bilen som passeres, og ikke eieren brikken som sitter i, dersom dette er en annen.

Men i ni av 10 tilfeller vil det altså være brikken som belastes. På passeringsoversikten og på fakturaen vil det stå registreringsnummeret til bilen som er tilknyttet brikken, og ikke registreringsnummeret til bilen som passerte.

500 kilometer unna

Motor har i én uke byttet bompengebrikker mellom to biler. Den ene bilen fikk brikken til den andre, og tilsvarende.

Den ene bilen kjørte disse dagene i Lillehammer-området og deretter til Oslo og rundt i Oslo, mens den andre bilen kjørte gjennom mange bomstasjoner på strekningen mellom Drammen og Kristiansand før også den kjørte til Oslo.

Da den ene av oss kjørte gjennom bomstasjonen i Kristiansand, var det brikken og dermed også registreringsnummeret til den andres bil som ble registrert:

På oversikten over bompasseringer står det svart på hvitt at den HT-registrerte bilen har passert.

Men eieren og brukeren av denne bilen, samt bilen, var ikke i Kristiansand, men hjemme på Lillehammer – nesten 500 kilometer unna.

Bil i garasjePÅ ØSTLANDET: …men den HT-registrerte bilen var i virkeligheten her, i en garasje på Lillehammer. Foto: Geir Røed

Les også: Derfor har vi brutt reglene

– Bevis det ikke fortjener

– Dersom en slik feilkilde ikke er kjent for dommerne, kan bompasseringer få en relevans og en vekt som bevis som det ikke fortjener, og som det ikke skal ha, sier Ina Strømstad, som i 13 år har vært tingrettsdommer i Oslo tingrett.

Hun er medlem av domstolenes mediegruppe, som uttaler seg til mediene. Hun har selv i flere saker blitt forelagt bompasseringer som bevis.

– Det skjer typisk i saker hvor det er viktig å plassere hvor tiltalte har vært og hvor han eller hun har befunnet seg, sier Strømstad.

Portrett av kvinneDOMMER: Ina Strømstad i Oslo tingrett. Foto: Domstol.no

Les også: Derfor har vi brutt reglene

Ansett som gode bevis

De fleste av de ca. 30 dommene Motor har gjennomgått er dommer for narkotikakriminalitet og dommer mot mobile vinningskriminelle.

Passeringsdata anses som gode delbevis av dommerne som neppe har vært klar over svakhetene Motor her dokumenterer.

Tre menn, alle rundt 25 år gamle, ble i 2014 dømt til fengsel i mellom to år og tre år for vinningskriminalitet.

I denne dommen skriver Borgarting lagmannsrett følgende:

– Passeringer i bomringen passer med at de tiltalte har vært på åstedene. Etter lagmannsrettens syn er opplysningene fra teledata og opplysninger om passeringer i bomringen ikke tilstrekkelig til domfellelse, men sammenholdt med andre opplysninger og det samlede bevisbildet kan det være tilstrekkelig.

Tre mennesker på møteromVEDGÅR SVAKHETER: Avdelingsdirektør for brukerfinansiering i Vegdirektoratet, Åge Jensen, i intervju med Motor sammen med sin kommunikasjonsrådgiver Beate Viktoria Ørbeck. Foto: Siv Dolmen.

Lett å jukse

Avdelingsdirektør for brukerfinansiering i Vegdirektoratet, Åge Jensen, vedgår at det er lett å jukse med bompengebrikkene, blant annet ved å bytte dem mellom biler.

– Men det kan få en alvorlig konsekvens å gjøre det. Det er dokumentforfalskning, og det kan føre til politianmeldelse.

Han hevder det gjøres stikkprøver, men at sjansen for å bli oppdaget er svært liten.

Han forteller også at det jobbes med en ny systemløsning som skal verifisere at brikke er plassert i riktig bil. Etter planen skal dette systemet innfases fra 2021.