Kvinne som drar hånden gjennom håret
EN DÅRLIG HANDEL: Sigfrid Eiksund trodde hun kjøpte en trygg bruktbil. Men hun betalte for et vrak. Foto: Tomm W. Christiansen
Bilvrak
IKKE TIPP-TOPP: Denne Mercedesen har hatt 14 eiere. Men de færreste visste at den en gang var fullstendig smadret. Foto: Privat
Mann halvt i skygge
POLITI OG RØVER: – I gamle dager tenkte jeg det var «lurt» å drive med narkotika hvis du ville få tak i «lette» penger. Men jeg skjønte fort at det var lurere å drive med disse tingene her, sier Jon Molnes, leder av Krimenheten i Statens vegvesen. Foto: Tomm W. Christiansen
Bruktbilenes hemmelige historie

Hun ante ikke at bilen hun kjøpte var sveiset sammen av to vrak

Hva vet du egentlig om bruktbilen du har kjøpt? Sannsynligvis mindre enn du tror. For du har ingen mulighet til å vite om bruktbilen du vil kjøpe har vært et vrak, langt mindre hvordan den har blitt reparert.

Del denne artikkelen

DETTE ER SAKEN: Hvert eneste år blir over 20.000 biler smadret i kollisjoner. Tre fjerdedeler av disse bilene hugges opp, mens rundt 5000 settes istand – og sendes ut på veien igjen. 

Sigfrid Eiksund glemmer ikke øyeblikket da bilen mistet grepet. Underkjølt regn hadde gjort veien såpeglatt da hun og medmusikanten var på vei for å holde julekonsert i Oslo. Hun fikk nakkesleng. Bilen ble totalskadd i utforkjøringen. Sikkerhetsbeltene var en viktig årsak til at de reddet livet.

– Ulykken var en voldsom opplevelse, sier hun.

Da hun så etter ny bil, var det ett kriterium som trumfet alle andre: Den skulle være trygg. Så trygg som mulig. Countrymusikeren fant en to år gammel Citroën Berlingo, perfekt for å frakte instrumenter og utstyr, hos en stor, lokal bilselger.

– Jeg ble en fornøyd kunde der. De sa bilen var i topp stand, sier Sigfrid Eiksund.

Hun kunne ikke kontrollere bilens fortid, og måtte ta selgerens ord for at alt var i orden.

Akkurat som ikke du heller kan vite helt sikkert om historien til bruktbilen du kjøper. Bilen hun kjøpte var strøken i lakken og hadde tilsynelatende ikke gått så langt.

Men det viktigste fikk hun ikke vite:

Bilen var sveiset sammen av to vrak, satt i stand etter et karosseriarbeid stikk i strid med fabrikantens anvisninger.

Kvinne foran bilvrakBRUKTBILKJØPER: – Jeg trodde rett og slett ikke det var mulig å selge biler som var satt sammen av to vrak, sier Sigfrid Eiksund, her fotografert ved en lokal bilopphuggerbedrift uten tilknytning til saken. Foto: Tomm W. Christiansen

«Iskald kjeltring»

Klokka 9 den 6. januar i år banker Leif Petter Trannum dommerklubba i bordet i rettssal 5 i Aust-Agder Tingrett. Under et gedigent, fem meter langt maleri av Leonard Rickhard, landsdelens største kunstner, sitter en tidligere bruktbilselger og venter på en lang rettssak.

Geir Egil Olsen (43) solgte 700 biler i året da bruktbilsalget var på sitt beste, han anslår at kontrakter på mer enn 12.000 biler gikk over disk i butikklokalet i Grimstad.

– Han er en iskald kjeltring, sier Sigfrid Eiksund.

Vel tre år etter at hun tok bilselgeren i hånda og takket for handelen, gjennomførte Statens vegvesen tidenes største kontroll. Over 1000 kjøretøy med tilknytning til Olsen Bil ble kalt inn til undersøkelse.

To bilerTO VRAK: Ulykkesbilen til Sigfrid Eiksund etter kollisjonen (til venstre). Den nye hun kjøpte så fin ut, men var ikke stort bedre (til høyre). Foto: Privat/Statens vegvesen

En halv dag med tiltale

Teknikere med spesialutstyr kunne etter en flere timer lang undersøkelse avsløre det som umulig kunne sees med det blotte øye. Berlingoen til Sigfrid Eiksund var så trafikkfarlig at den ble avskiltet på stedet. Hun måtte ta bussen hjem.

Og hun delte skjebne med mange.

Understell på bil

Mursteinsbygning bak parkeringsplassAVSLØRTE: Under en storkontroll ved Arendal Trafikkstasjon avslørte Statens vegvesen at Sigfrid Eiksunds bil (nærbilde av understellet over) var så trafikkfarlig at den ble avskiltet på stedet.  Foto: Statens vegvesen (øverst)/Tomm W. Christiansen (nederst)

419 biler ble underkjent av kontrollørene. 337 hadde trafikkfarlige strukturskader, hvorav 35 var skjøtet sammen med et annet bilvrak. På 110 kjøretøy var det tuklet med sikkerhetssystemet. Blant annet var luftkollisjonsputer bevisst satt ut av drift. Ifølge vegvesenets opptelling var det jukset med identiteten til 21 kjøretøy, og nærmere 80 biler ble avskiltet.

I tingretten bruker aktor Hans Olav Røyr og hans kollega Bernt Olav Bryge en halv dag bare på å lese tiltalen i tidenes mest omfattende straffesak for juks med bruktbiler.

Punktet om Eiksunds bil utgjør seks og en halv linje blant nær 100 tiltalepunkter i en 29 sider lang tiltalebeslutning.

Mann og kvinne i rettssalPRO ET CONTRA: Aktor Hans Olav Røyr og forsvarer Ida Andenæs under rettsforhandlingene i Olsen Bil-saken i vinter. Foto: Tomm W. Christiansen

Nytt liv som spiker

Norges mest solgte bilmodell er en bruktbil.

I 2019 ble det kjøpt og solgt over 470.000 av dem. Til bruktbilparken hører også rundt 20.000 biler som i løpet av året har vært i ulykker eller kollisjoner og blitt så skadet at forsikringsselskapet ikke finner det lønnsomt å ta regningen for reparasjonen.

Disse bilene kondemneres – eller innløses, som selskapene ønsker å kalle det. Tre av fire slike biler hogges opp til spiker eller brukes som delebiler. Omtrent 5000 blir reparert – og sendt tilbake på veien.

Tidligere ble totalskadde biler solgt ved at forsikringsselskapene henvendte seg til et knippe verksteder eller oppkjøpere de kjente. I dag blir de fleste innløste biler lagt ut for salg på en lukket nettside, forsikringsbiler.no – forsikringsbransjens egen finn.no.

Her selger forsikringsselskaper bilene til bilopphuggere og verksteder. På nettsiden er det bilder av bilen og et utdrag av taksten som forteller hva det koster å reparere.

Lukket system

Skadene er taksert gjennom det såkalte DBS-systemet, som har oppdatert data på delekostnader og reparasjonstid. En eventuell gevinst ligger i at man gjør jobben raskere enn takstmannen har anslått, eller ved at enkelte deler kan hentes fra vrakbiler man har stående.

Verksteder kan få tilgang til nettsiden, definert ut fra hva slags typegodkjenning de har hos veimyndighetene. Er du bilopphugger, får du bare se og by på bilene som skal hugges opp, og vraket du kjøper kan aldri få salgsmelding. Har du karosseriverksted, får du kun by på bilene med karosseriskader. Driver du lastebilverksted, får du bare se lastebilene. Selve budgivningen er lukket. Forsikringsselskapene trenger ikke selge til høyeste bud, men har muligheten til å foretrekke et verksted de stoler på.

DBS-systemet ble opprettet av forsikringsnæringen i 1995, og brukes av om lag 25 forsikringsselskap knyttet til Finans Norge, finansnæringens egen hovedorganisasjon. Reparasjoner for mellom 10 og 12 milliarder kroner går gjennom DBS-systemet hvert år.

«I gamle dager tenkte jeg det var «lurt» å drive med narkotika hvis du ville få tak i «lette» penger. Men jeg skjønte fort at det var lurere å drive med disse tingene her» – Jon Molnes, leder Krimenheten i Statens vegvesen

«Lurere» enn dop

Noen forsikringsselskap sender først salgsmelding når de har fått bekreftet at reparasjonen er forskriftsmessig utført – og bilen kan selges videre til deg eller meg. Men her spriker praksisen fra full kontroll til null kontroll.

I tillegg er det på ingen måte slik at alle kondemnerte bruktbiler omsettes og repareres gjennom denne ordningen.

Statens vegvesen har ingen regler som hindrer kjøp, reparasjon og salg helt utenfor næringens eget system.

I 2016 ble den såkalte Krimenheten opprettet i Statens vegvesen. Politimannen Jon Molnes ble hentet til lederjobben, med relevant arbeidsbakgrunn fra spaning og narkotika.

Hva kom han til?

– Jeg var vant med å jobbe innenfor politiets tradisjonelle oppgaver, men hadde aldri trodd det var så galt som innenfor ulike bransjer på Vegvesenets område – at det var så mye penger, og så enkelt å være useriøs eller kriminell. I gamle dager tenkte jeg det var «lurt» å drive med narkotika hvis du ville få tak i «lette» penger. Men jeg skjønte fort at det var lurere å drive med disse tingene her. For det var ingen risiko for å bli oppdaget, det var fritt frem.

Reparasjon og omsetning av bruktbiler ble krimenhetens første store oppgave – og Olsen Bil-saken gjorde innsalget enkelt for Jon Molnes og den nye gruppa som daværende vegdirektør Terje Moe Gustavsen hadde introdusert med stor prestisje.

– Vår kunnskap om storskadete og kondemnerte biler startet med Olsen Bil-saken, som brakte oss inn i dette universet. Vår aller første refleksjon var spørsmålet: Hvem følger egentlig opp om det gjøres en god reparasjon av en storskadet bil? Og svaret var den gang ganske enkelt: Ingen, slik vi erfarte det, foruten If Forsikring.

Mann som gestikulererINGEN ILLUSJONER: Jon Molnes leder Krimenheten i Statens vegvesen. – Jeg hadde aldri trodd det var så galt som innenfor ulike bransjer på Vegvesenets område, sier den tidligere politimannen. Foto: Tomm W. Christiansen

Skadet? Nei!

«Om du setter komfort og sikkerhet i første rekke har du funnet rett bil».

Alf Magne Myhre fra Skjervøy i Troms liker det han ser. Den sølvgrå Mercedes E-klasse-modellen i annonsen har 177.000 km på veien og pris rett under 200.000. «God historikk», skriver bruktbilforhandleren videre i annonsen om stasjonsvogna med firehjulstrekk.

Myhre spør likevel spesifikt om den hadde vært utsatt for noen form for skader.

– Jeg fikk et klart nei, forteller Myhre til Motor.

Vi spoler 10 år tilbake, til vinteren 2010 et sted i Trøndelag: Da sitter sjåføren og to barn i denne Mercedesen når de plutselig havner utfor veien, og bilen smeller inn i en treklynge.

– Heldigvis tar mye snø av for det verste. Det ble ingen personskader, forteller den daværende eieren fra Trøndelag som Motor har sporet opp. Bilder vi har fått fra forsikringsselskapet Enter viser omfattende materielle skader, spesielt i hele fronten. Sammenstøtet var så kraftig at også kollisjonsputene løste seg ut. Taksten til forsikringsselskapet dokumenterer skader for 350.000 kroner.

Kollisjonsskadet bil

BilvrakKRASJET? NEI DA! Slik så bilen ut den kraftige kollisjonen. Men det forble ukjent for senere eiere.

Solgte vraket

Regnestykket ble enkelt for Enter, som besluttet å kondemnere bilen. Kunden fikk et økonomisk oppgjør, i stedet for å få bilen reparert, og Enter solgte vraket til enkeltpersonforetaket Vestfossen Bil og Karosseri i Buskerud for 230.000 kroner.

– Vi setter i dag som forutsetning at ny eier får opplyst bilens historikk. Men det var ikke et krav for 10 år siden, da denne bilen ble solgt, sier Ole Irgens, kommunikasjonssjef i Tryg forsikring, som Enter er en del av.

Biloppretter og innehaver Arild Thomas Helgerud ved Vestfossen Bil og Karosseri reparerte bilen og solgte den videre. Han hevder han informerte om at bilen var kondemnert, og deretter gjenoppbygget, da han solgte den videre til en privatperson.

– Selvsagt sto det i kontrakten. Jeg opplyser alltid hva som har skjedd, sier Helgerud.

En da 30 år gammel kvinne fra Drammen kjøpte bilen etter at den var gjenoppbygget på Vestfossen, men når Motor spør kan hun ikke huske hva slags opplysninger hun fikk for 10 år siden. Etter et par år bytter hun inn Mercedesen hos et bruktbilfirma. De selger deretter bilen videre til et ektepar i Bodø. Ekteparet hevder de ikke fikk vite om bilens forhistorie.

– Bruktbilfirmaet sa derimot at den var i tipp-topp stand, forteller Espen Savstad til Motor.

«Selvsagt sto det i kontrakten. Jeg opplyser alltid hva som har skjedd» – biloppretter Arild Thomas Helgerud

Én bil – 14 eiere

Etter et drøyt år bytter han og kona inn bilen hos merkeforhandleren Nordvik Bjerka, i Hemnes i Nordland. Også der er man uten kunnskap til bilens forhistorie.

– Vi er ikke kjent med at denne bilen tidligere har vært kondemnert, eller «dårlig gjenoppbygget», skriver Daniel Rise i Nordvik i en epost til Motor.

I 2014 selger Nordvik bilen videre til et ungt par i Tromsø, som et drøyt år senere selger bilen til faren til den ene av dem.

Denne mannen, 65 år gamle Magne Nymo i Ramfjordbotn i Troms, har jobbet med biler nesten hele sitt yrkesliv. Han hjalp også sin datter og daværende svigersønn med bilkjøpet, og oppdaget ingen tegn til at Mercedesen var gjenoppbygget.

– Jeg gikk gjennom og lette. Det er viktig å vite om biler har vært kollisjonsskadet, sier Nymo.

Men et par år etter at han kjøpte bilen tar det plutselig fyr i motorrommet når Nymo er ute på en liten kveldstur. Det kan ha vært en indikasjon på at alt ikke var som det skulle.

– Bilen måtte repareres for 150.000 kroner. Verkstedet slet med reparasjonen, og etter det var jeg litt skeptisk til å eie den.

Motor har også snakket med hans datter, som brukte bilen halvannet års tid før faren hennes overtok. Heller ikke hun eller hennes daværende ektemann visste om kollisjonen i 2010.

Sommeren 2017 bytter Nymo inn Mercedesen hos bruktbilforretningen Tintline i Tromsø. I noen måneder står bilen registrert på bruktbilfirmaet, og på en av eierne av bruktbilforretningen, før den selges til Alf Magne Myhre på Skjervøy i Troms.

Han blir eier nummer 14 av bilen. De tidligere eierne er seks andre privatpersoner, to forretninger som har hatt den som firmabil, tre bilbutikker, samt karosseriverkstedet på Vestfossen og Enter forsikring.

Bil på parkeringsplassUT PÅ TUR: Mercedesen fotografert på tur i Sverige, før Alf Magne Myhre fikk avslørt historikken.

Saget rett av

I snart 20 år har Kent-Arne Marthinsen (44) drevet sitt eget bilverksted, Marthinsen Bil & Lakk. Fra lokalene ved fergeleiet i Olderdalen i Troms kan han se over Lyngsfjorden mot et av landets mest spektakulære fjellpartier.

Hit kom Alf Magne Myhre med sin Mercedes E-klasse etter at han hadde fått flere problemer med bilen. Hos Marthinsen fant han mekanikere han stolte på. Og raskt ble bilens forhistorie avslørt.

– Det er veldig, veldig lenge mellom hver gang jeg ser slikt som dette, sier Kent-Arne Marthinsen til Motor. Han har reparert biler siden han var tenåring.

– Se her, sier han – og viser bilder fra undersøkelsen sin:

– Her er den bærende delen av en kanal saget rett av. Det er ikke gjort forsøk på å sveise den sammen en gang. Ved påkjørsel bakfra er det ingen bæring. Styrken i karosseriet er betydelig svekket. Dette er graverende! sier Marthinsen – og peker på et annet bilde som viser det han mener er feil sveisemetode med punktsveising med et vanlig sveiseapparat.

«Det er veldig, veldig lenge mellom hver gang jeg ser slikt som dette» – verkstedeier Kent-Arne Marthinsen

Varslet omgående

Han varslet omgående vegvesenet om det han mener var en kritikkverdig reparasjon tilbake i 2010. Bileier Myhre fikk hjelp av advokat Sondre Stier Thorbergsen hos Advokatene Leiros & Olsen til å få heve kjøpet, men kjempet en seig kamp i over ett år.

Han vant i forliksrådet, fikk medhold i at han skulle få tilbake kjøpesummen på nærmere 250.000 kroner, men bruktbilforretningen Tintline nektet å følge vedtaket. Beløpet måtte tvangsinndrives via namsmannen.

I dag står bilen hos bruktbilforretningen i Tromsø. Den er ikke avregistrert, ifølge kjøretøyregisteret til Statens vegvesen. Tintline kan når som helst legge bilen ut for salg. Motor har spurt daglig leder Nicklas André Sydow hva de vil gjøre med bilen, og om den vil bli lagt ut for salg, men han skriver i en epost at saken er «oppgjort og ute av verden».

Sydow vil ikke svare på hva som vil skje med bilen.

Arild Thomas Helgerud ved Vestfossen Bil og Karosseri har fått tilsendt rapporten som var grunnlaget for hevingen av bilkjøpet. Han ønsker ikke å svare på hva han synes om rapporten.

– Men jeg vil gjerne få si at ingen av de andre eierne har reklamert. Og så kommer denne rapporten nå, nesten 10 år etter, når bilen er gammel. Mye kan ha skjedd med bilen på disse 10 årene. Jeg har heller ikke ansvar for informasjonen som ble gitt til stadig nye eiere, sier Helgerud til Motor.

BilannonseGOD SOM NY? Slik ble bilen annonsert ved siste salg på Finn.

Liv og død

En unik historie?

– Nei, jeg tror det vrimler av slike saker. Hvis én person i en slik kjede har interesse av å ikke fortelle, vil ingen av de senere få vite om bilens forhistorie, sier Jon Molnes.

Men hvor farlig kan det egentlig være med alle detaljer i en slik reparasjon? Hvor store forskjeller kan det være?

Tor Simonsen er fagsjef for ettermarked i Norges Bilbransjeforbund, som har arbeidet i mer enn 10 år for å få et system hvor store skader registreres – og kan ettergås.

– Undersøkelser har avdekket hvordan man i reparasjoner i fronten av en bil har satt ett enkelt sveisepunkt mer enn reparasjonsmanualen tilsier. Resultatet er at bilen blir bittelitt stivere, så mye at airbagen etter hvert utløser 25 millisekunder for sent.

– Og det betyr…?

– Dét er forskjellen på liv og død.

Mann som gestikulererVIL HA BEVIS: – Å kjøpe en hvilken som helst innløst bil, det ville jeg aldri gjort! sier Tor Simonsen i Norges Bilbransjeforbund.

Vrient spørsmål

I snart fire år har nå Jon Molnes ledet arbeidet med å samle informasjon og sortere kunnskap om bransjens mangslungne aktører. Han minnes stadig hva bruktbilhandler Geir Egil Olsen sa da han slapp ut fra åtte ukers varetektsfengsling. «Jeg er ikke den eneste som driver med dette!».

– Det hadde han helt rett i.

– Men kan du i dag regne med at en bil som er reparert et vilkårlig sted i denne floraen av norske verksteder ikke er trafikkfarlig?

Jon Molnes tar en pause.

– Det er et vrient spørsmål…

Og så tenker han litt til.

– Hvis vi snakker om biler som har hatt sikkerhetskritiske skader kunne syretesten vært om jeg ville kjøpt den, bare med beskjed om at den hadde vært kondemnert, men nå var reparert forsvarlig. Da må svaret være nei. Jeg ville ikke kjøpt den. Jeg ville sett dokumentasjon, sett bildene.

Tilbake til Simonsen, som er minst like tett på verkstedbransjens aktører, ville han hatt problemer med å kjøpe en kondemnert bil?

– Det ville jeg definitivt! Jeg kunne gjerne kjøpt hvis bilen var reparert av noen jeg mener er skikket til det. Men å kjøpe en hvilken som helst innløst bil, det ville jeg aldri gjort!

«Hvis det hadde handlet om pengene så hadde vi ikke solgt til dem som har kompetanse, men til dem som har høyeste bud» – Vidar Brustad, If Forsikring

Ulike prosedyrer

Det er ikke bare verkstedene som har ulike standarder. Også forsikringsselskapene har svært ulik praksis. Det gjelder tydelig blant de 25 selskapene som er knyttet til Finans Norge og har adgang til den lukkede markedsplassen. Men i enda større grad blant selskapene som står utenfor hovedorganisasjonen.

– Det er opp til det enkelte forsikringsselskap å ha kontroll med verkstedene de bruker. Oftest tar de stikkprøver. Også hos Olsen Bil var de på stikkprøve, uten å finne noe feil, sier Geir Trulserud, direktør for forsikringsdrift i Finans Norge.

– Selskapene har ulike prosedyrer?

– Sannsynligvis. Men ingen forsikringsselskap har noen som helst interesse av at ikke dette skal foregå ordentlig. Tenk deg for et selskap å ha solgt en kondemnert bil til et bakgårdsverksted som reparerte og den deretter var involvert i en dødsulykke. Ingen vil det.

– Jeg skjønner at de ikke vil, men lønner det seg for forsikringsselskapet at bilen er best mulig?

– Ja, det er klart! Ingen vil ha en dårlig bil ut på veien igjen. Men når forsikringsselskapet har solgt bilen til et verksted på markedsplassen, da ligger det økonomiske insitamentet helt og holdent hos verkstedet som tar over bilen.

Mann som gestikulererORDEN: – Ingen forsikringsselskap har noen som helst interesse av at ikke dette skal foregå ordentlig, sier Geir Trulserud i Finans Norge.

Blant selskapene i Finans Norge står If Forsikring i en særklasse når det kommer til håndteringen av innløste biler. Tre personer arbeider primært med å kontrollere de om lag 300 person- og varebilene som de hvert år sender til oppbygging på et av de 400 verkstedene de bruker.

– Det viktigste er at en bil skal være like sikker når den er ferdigreparert som den var før. Hvis vi kun hadde vært ute etter penger, kunne vi solgt den til hvem som helst, sier Vidar Brustad, leder for takst i If Forsikring.

– Det hadde lønnet seg økonomisk?

– Selvfølgelig hadde det lønnet seg. Hvis det hadde handlet om pengene så hadde vi ikke solgt til dem som har kompetanse, men til dem som har høyeste bud. Tidligere var prosedyren at høyeste bud vant, hvis verkstedet var godkjent hos Statens vegvesen. Nå får ikke høyeste bud kjøpe hvis ikke vi er trygge på at verkstedet har kompetanse til å reparere akkurat den typen bil.

– Hvorfor endret dere praksis?

– Rett og slett fordi vi ønsket å sikre oss at bilene ble ordentlig reparert.

Norges Bilbransjeforbund mener forsikringsselskapene har et åpenbart moralsk ansvar for at reparasjonene skjer på en riktig måte.

– Noen ytterst få selskaper har tatt dette på alvor og går foran som gode eksempler. Og så har man det helt motsatte, sier Tor Simonsen – som minner om at det bare var ett eneste forsikringsselskap som nektet å selge vrak til Olsen Bil.

Mann med armene i korsTAR KOSTNADEN: – Hvis det hadde handlet om pengene så hadde vi ikke solgt til dem som har kompetanse, men til dem som har høyeste bud, sier Vidar Brustad i If Forsikring.

«Følger loven»

Høsten 2013 etablerte tre av Gudbrandsdalens rikeste menn et nytt forsikringsselskap, Ly Forsikring. De er ikke tilsluttet Finans Norge, men driver en ikke ubetydelig omsetning av kondemnerte biler.

– Vi har valgt å forholde oss til lovgivningen i Norge som Statens vegvesen forvalter og ikke Finans Norge. Vi omsetter via Klaravik Nettauksjon, for å nå flest mulige kjøpere. Dette kommer våre kunder til gode ved at totalkostnadene for skadene blir lavere, og som igjen påvirker prisen på forsikringene, skriver adm. direktør Terje Aabakken i en e-post.

Klaravik Nettauksjon har samme styreleder som Ly, og tre av nøkkelpersonene i Ly har en kontrollerende eierpost i auksjonsselskapet. Klaravik henviser til Statens vegvesens nettsider for informasjon om regler for oppretting av kondemnerte kjøretøy. Men der finnes ingen informasjon om dette.

På spørsmål om hvilke verksteder de bruker, svarer Ly-sjefen at «vi reparerer ikke kjøretøy som vi selger».

Ly overlater til vrakkjøperen å få godkjent bilen etter gjeldende regler, når kjøretøyet skal registreres på nytt.

«Vi har valgt å forholde oss til lovgivningen i Norge som Statens vegvesen forvalter og ikke Finans Norge» – Terje Aabakken, adm. dir. Ly Forsikring

Møte i departementet

Tilbake til Jon Molnes hos Statens vegvesen  i Tønsberg:

– Som oftest taper spørsmål om moral og etikk i kampen mot pengene. Det synes jeg vi ser i denne verdikjeden også. Hadde man virkelig vært ærlig på at man skal selge ting som er forsvarlig og trafikksikkert, så hadde man tatt et større ansvar for prosessen og sørget for at ting var gjort riktig.

Mann i profilGJETT HVEM SOM VINNER: Moral og etikk taper i kampen mot pengene. – Kjøpers ve og vel er det siste kriminelle aktører tenker på – de er kun ute etter pengene dine, sier Jon Molnes i Krimenheten. Foto: Tomm W. Christiansen

Når vi spør litt lengre opp i systemet til Statens vegvesen kommer svaret fra Monika Omholt, avdelingsdirektør for tilsyn i seksjon Trafikant og kjøretøy. Hun påpeker at Norge er blant landene med den mest omfattende lovreguleringen på feltet.

«Summen av dette skal gjøre det trygt å kjøpe bruktbil i Norge», skriver hun i en e-post, og fortsetter:

«Hvem som kan omsette kondemnerte biler er ikke regulert av regelverket vi forvalter. For Statens vegvesen er det avgjørende at kjøretøy repareres i henhold til vårt regelverk slik at kjøretøyene holder trafikksikkerhetsmessig stand. Forsikringsbransjen legger også selv begrensninger på hvem som kan kjøpe innløste biler.»

Alle vi har intervjuet om denne saken, snakker i positive vendinger om et storskaderegister hvor potensielle bilkjøpere kan finne kritisk informasjon om bilen de vurderer å kjøpe.

Men samtlige mener også at noen andre sitter med nøkkelen. 11. februar var alle deltakerne i pekeleken samlet til et lenge planlagt møte i Samferdselsdepartementet, der en statssekretær samlet innspill mens statsråden var i felt for å slukke branner om fergetakster.

Mann som blir intervjuetNØKKELMANN: Statsråd Knut Arild Hareide har ikke kunngjort hva han mener om et storskaderegister. Foto: Gorm Kallestad, NTB / scanpix

Noen av dem mener all nødvendig informasjon allerede ligger i datasystemene forsikringsbransjen administrerer.

– Vi har snakket i snart 10 år om et register hvor folk kunne sjekke om bilen har vært storskadet, men hjemmelsgrunnlaget må rett og slett på plass, sier Geir Trulserud i Finans Norge.

– Vi ser at det kan ligge gevinster i at forbrukere på en enkel måte har tilgang til denne type informasjon om kjøretøy, sier Monika Omholt.

Men hun mener datagrunnlaget slett ikke er på plass:

– Datasystemet forsikringsselskapene benytter i dag, er først og fremst et kalkuleringsverktøy. De praktiske utfordringene ligger derfor blant annet i mangel og svakheter i dagens datagrunnlag, slik at det ikke finnes noe fullstendig datagrunnlag som kan benyttes til å etablere et offentlig storskaderegister.

Vannspeil foran butikklokaleSTENGT: Lokalene i Grimstad hvor Geir Egil Olsen drev en av landets største bruktbilvirksomheter. Foto: Tomm W. Christiansen

Det beste du kan gjøre

Kanskje ville et register hjulpet Sigfrid Eiksund til et bedre bilkjøp.

– Etter ulykken var det viktigste for meg å kjøpe en ny bil som var trygg. Jeg trodde rett og slett ikke det var mulig å selge biler som var satt sammen av to vrak, sier hun.

Det trodde neppe Statens vegvesen heller, da de i første omgang godkjente at bilene kom på veien igjen. Eller forsikringsselskapene, som ikke oppdaget noe galt i sine stikkprøver.

Men er det farlig å kjøpe bruktbil i Norge?

– Det er viktig å huske på at de fleste bruktkjøp går bra, så i stort er svaret nei. Samtidig skal man være klar over at det finnes useriøse og kriminelle aktører i markedet som er villig til å gjøre hva som helst for å maksimere egen profitt. Kjøpers ve og vel er det siste de tenker på – de er kun ute etter pengene dine, sier Jon Molnes i Krimenheten.

– Så hva skal en bilkjøper gjøre?

– Vær nysgjerrig, spør, ikke ta som utgangspunkt at alt er i orden. Får du en dårlig følelse, sjekk med tidligere eiere og hvis du opplever at selger vrir seg unna spørsmålene dine, ikke kjøp bilen. Det viktigste du som kjøper kan gjøre er å huske at det alltid er 65.000 andre biler på dette markedet, det er alltid mulig å finne en annen bil.

PS: Aust-Agder Tingrett dømte Geir Egil Olsen til fire års ubetinget fengsel, i tillegg til at han må betale 7,4 millioner kroner i erstatning til bankene Santander, DNB, Gjensidige og Sparebank 1. Han fikk dessuten inndratt 600.000 kroner – og mistet retten til å drive næringsvirksomhet i fire år. Dommen er anket, og er ventet til lagmannsrettsbehandling i 2021.

Kvinne foran ringpermerSEES I 2021: Olsens forsvarer Ida Andenæs foran rader med ringpermer fulle av saksdokumenter. Nå har Olsen advokat. Og anket. Så neste år kommer dokumentbunkene tilbake i retten. Foto: Tomm W. Christiansen